Ja du hørte riktig, jul - det skal handle litt (bare bitte litt) om jul. Og før du sier noe mer, JA jeg veit det er leeeenge siden jul nå, men bedre sent enn aldri? (Det er lov å prøve seg, kan NSB så kan jeg).
Syntes liksom at min første jul i Canada fortjener litt oppmerksomhet.
JUL
Jula var ganske rolig, mange var bortreist, så jeg var glad da jula var over og venner begynte å komme tilbake til byen. Men hadde noen hyggelige førjulsdager her og Julaften var faktisk veldig bra. Julaften startet med jobb først. Var ganske så rolig start på dagen, kan ikke skryte av at folk rant ned space centeret, men det kom litt folk etterhvert, nesten litt overrasket over hvor mange som kom, men antar litt annerledes her når Juledagen er den store dagen. Fra jobb til kirke, men rakk en lyntur hjemom for å skifte. Julegudstjenesten var veldig fin, og avsluttet med at alle hadde levende stearinlys og sang julesanger -og jeg elsker jo julesanger, så
Fra kirken bar det i veg sammen med Penni og Jeff til venner av Jeff for deres årlige julemiddag. Var litt spent på å komme med til folk jeg aldri har møtt før på selveste julaften, men wow! Gjestfrie folk for'n si. Da vi kom som de første, var det totalt kaos på kjøkkenet så vi ble satt i sving, med serviett bretting og vasking, men sånn ca 1,5 time senere var alle kommet og maten var klar. Jeff hadde informert om at jeg ikke kunne ha gluten, så det var også tenkt på -og jeg fikk også god julemat. Typisk julemiddag her er kalkun, men folket vi var hos var vegetarianere så det var tofu-kalkun (som jeg ikke kunne spise uansestt, haha), men jeg ble sendt med mat hjem. Alt i alt var det en veldig koselig kveld, flotte mennesker
Resten av jula gikk rolig for seg, litt kafe og kino med venner -boxing day sale - sløve frokoster, you name it.
Nyttårsaften var veldig bra, til tross for at jeg ikke så en eneste rakket. Jeg var invitert på party i Richmond til noen Coastel venner jeg skal inrømme jeg ikke kjenner veldig godt, men dresset meg opp i kjolen som jeg aldri fikk brukt da den var ny (se tidligere blogginnlegg) og kom meg avgårde i regnet. (må ha sett noe forvirret ut da jeg ankom, siden politiet stoppet meg og spurte om jeg trengte hjelp -huff gikk rett inn i blond jente, med korte skjørt, høye støvler og litt forvirra uttrykk-klisjeen akkurat den kvelden. Nei bortsett fra det, var det veldig fint, men kjent med mange nye mennesker. Og bare for å si det; den som trodde at kristne mennesker var kijpe party-bremsere (var venner fra Coastel der), skulle ha vært til stede på den festen. Har ikke dansa så mye og slått meg så løs på lenge jeg
GETTING OLD
OK, så jeg antar at å gå fra 20-åra til 30-åra er en big deal. Så tenkte at det må vel feires. Vel; det var før jeg kom i min 'midtlivs'-jeg vil-ikke-bli-30-krise, sukk! Og jeg er redd jeg tok ut min "redd for å bli gammel breakdown" på facebook. Mine Coastel venner syntes det var for gæli (vel det var jo dere der hjemme som syntes det var for gæli også -og takk for det -men dere er jo desverre ikke her), så de tok meg ut på middag lørdag kveld før O'store 30 årsdag. Veldig hyggelig Fikk litt gaver også, hurra!
Da selveste dagen kom, tenkte jeg jaja, føler meg jo ikke så gammel, så er kanskje ikke så farlig likevel, og inviterte noen venner ut på bursdagsdrink på Malones (sportsbar). Så feiret der med noen venner også. Så alt i alt vil jeg si at å bli 30 ikke er så aller verst. Det er faktisk å anbefale
POT LUCK
Må bare skyte inn at jeg har introdusert mine venner for norske kjøttkaker. Var invitert på pot luck hos brasilianske venn, Laura der alle skulle ha med en rett fra hjemlandet. Mye moro og mye god mat - og kjøttkaker er jo faktisk ganske så enkelt å lage. Takk for alle god tips på facebook -kjøttkakene forsvant også (og nei jeg spiste ikke alle selv) så noen må jo ha likt dem
GRØNNE SKOGER
Så jeg bor i OL byen. Vinter Ol byen, og er det snø? Neida ikke et fnugg i sikte Ikke så ille for Vancouver da, alt her foregår jo innendørs. litt verre for utendørs stedene i fjella omkring. Cypress har slitt litt, men for all del, så lenge man kan sende lastebil på lastebil med snø fra Whistler ordner jo alt seg Men nå braker alt løs. Og skal inrømme at det er ganske så morro å se hvordan Vancouver endrer seg. Da jeg kom i Juli i fjor var byen preget av hetebølge, turister og vegarbeide/konstruksjon. Så kom høsten med regn og vegarbeide, så kom kaos med veger som var sperret her og der, og det var aldri godt å vite fra den ene dagen til den andre hvordan komme seg rundt (med bil - offentlig transport har stort sett vært greit).
De siste ukene derimot har ting skjedd raskt. Artig å se hvordan nye ting plutselig dukker opp i gatene, kunst blir satt opp -Granville street (O'store gate for uteliv og vegareid de siste månedene) har plutselig forvandlet seg til OL-gate. Robson Square har gått fra å være ingenting til å bli senter for laser-show, zip-lining og galskap. Folk dukker opp både her og der i ulike OL-uniformer, flere og flere folk på buss og tog, den internasjonale Vancouver blir enda mer internasjonal -ikke lenger bare engelsk og kinesisk å høre i gatene. Utrolig moro.
Har telt ned dagene i det siste, men i går kveld gikk det virkelig opp for meg at det starter nå og at jeg er midt i allt sammen og bare må nyte moroa Vi stod å ventet på Robson Square i går kveld, vi ante ikke hva vi ventet på, og det tror jeg egentlig ikke så mange av de andre gjorde heller, men en venn av meg var overbevist om at noe kom til å skje halv ti. Etter lang venting på "who knows what" fant en av oss en vennlig (vel jeg var ikke den som spurte -bare antar han var vennlig) politimann som kunne fortelle at noe kom til å skje -så da må man jo bare vente. Desverre kom meldingen kl 10 at desverre ikke ble noe av det planlagte laser-showet. "Don't shoot the messanger" , haha stakkars dame som måtte komme med den meldingen. Neida, hun overlevde; OL har visstnok samme virkning på folk som jul har. Folk blir enten veldig stressa og frustrert eller super hyggelige og hjelpsomme - kan virkelig føle "the Olympic spirit" fra folk her nå, og jeg liker det.
Siste uka får jeg besøk av Nina og jeg gleder meg, nå har vi jo til og med billetter til et par ting, Hurra!
Idag er dagen for store åpning, det bli moro. Jeg har forberedt meg med å kjøpe meg den patriotiske hettegenseren fra Roots, må jo vise at jeg er norsk de neste 16 dagene. Burde sikkert vært tidlig oppe i dag morges og sett på Mr Schwarzenneger med den olympisk ild i Stanley Park, men senga var for god, og hva i alle dager har han med OL i Canada og gjøre uansett?!?! Østerisk skuespiller som av grunner jeg ikke fatter har klart å bli guvernør i California -og nå løper han med OL ilden i Canada? Haha, forstå det den som kan.
Vet jeg er dårlig på denne bloggingen, men skal prøve å blogge litt under OL, se om jeg kan gi noen korte innlegg.
Da gjennstår det bare å si Hasta la Vista, baby.
Lot's of mountain bike trails to choose from here in the summer, and in the winter; heaven if you like cross country skiing. From here you can walk an easy trail (4 km round trip) to Grassi lakes – beautifully clear green lakes that takes your breath away, and a water fall on your way up (not the most impressive water fall, but a good and beautiful one none the less). 
Just make sure as you cross Bow River to not loose your shoe in the water, cause the river's fast and cold, yes I'm talking from experience. Don't know how it happened but to make the story short, my water bottle, my shoe and me all ended up in the water (the later one, twice). 
9 °C
