Reiseblogg fra Travellerspoint

I'm in love with a fairytale

and it's a small town called Canmore

all seasons in one day

I'm back from my week in the Rockies, and I'm so happy that I chose to stay in Canmore. With it's population of 12,000 and only half an hour drive from Banff, Canmore is a good alternative if you're there to see the mountains and not the tourists. It's not that it's not tourists there, many of them (and things that comes along with them), but while in Banff you feel like you as a tourist make the town, in Canmore you're more of a guest, and the Canmoreans are just happy to share their cute little alpine town with you. And if you're going there and want to stay in a hostel, I can recommend “The Hostel Bear”. It's nicely located only few blocks from the town centre, is quiet, clean, good lounge with pool table, tv and a weekendly open bar, great great kitchen (a wonderful thing for everyone who travels on a budget) and staff (on the call) for you 24/7. It's an easy place to meet other travellers too.

The negative thing of my week in the Rockies is that i didn't have a car. So many things to see, and not everything is accesible without travel a bit. But all in all I had a great time there. I got a few hikes, some easy ones -trails along “Bow river” that goes straight through town (and Banff), the valley, and a more hilly one, “Mt Lady MacDonald”. I also did a rafting trip with “Canadian Rockies”; The Kicking horse was fun. It was a full day trip, to Golden, BC, where we went down Kicking horse river, and we got to do the rapids twice. The water was cold though, discovered that when I went for a swim:) The trips ends with a lunch at the HI in Lake Louise. Highly recommended!

I also got to see Canmore Nordic Centre, olympic arena from Calgary 88.DSCN5577.jpg Lot's of mountain bike trails to choose from here in the summer, and in the winter; heaven if you like cross country skiing. From here you can walk an easy trail (4 km round trip) to Grassi lakes – beautifully clear green lakes that takes your breath away, and a water fall on your way up (not the most impressive water fall, but a good and beautiful one none the less). DSCN5534.jpgJust make sure as you cross Bow River to not loose your shoe in the water, cause the river's fast and cold, yes I'm talking from experience. Don't know how it happened but to make the story short, my water bottle, my shoe and me all ended up in the water (the later one, twice). DSCN5493.jpg
The room I stayed in had room for six, and had a high rate of Aussies. But I like Aussies, great people, makes me wanna visit Australia myself :) I befriended a few of them and spend some great days with them. Like one day in Banff with Sarah and Anicka, and my last day, Bell and Mel let me come with them to famous Lake Louise! Lake Louise really is beautiful, but we got all kinds of weather from, nice and sunny to cold and rainy – gotta love thunderstorms. Unfortunately it was too cold and rainy to really enjoy Moraine Lake when we drove there later same day. But worth seeing anyway, it's beautiful.

Was sad to leave, but I'm coming back to this wonderful town – I'm sure!

Skrevet av anitg 08:31 Arkivert i Canada Kommentarer (0)

Oh dear - it's over soon

a little bit of this and that


To all my Norwegian readers, sorry this is in English - it just came out that way (Til alle mine norske lesere, beklager at dette er paa engelsk - det bare kom ut slik). To my English speaking readers (if there is any) sorry that you have to read this too as you have to suffer through my bad spelling and grammar.


So it's been quite a while since I've updated this thing, I know. And I know I promised pictures from the Olympics – well right now, that just have to wait as my laptop broke down, and my cute little notebook is not big enough to manage my zipped backup files – sorry guys!

But you already got a little taste of it from my last update. My oh my, it's feels like ages ago. But I have to say, I picked a pretty good time to live in Vancouver. It was for me a life time experience. It was thrilling and fascinating to see how the city changed. Vancouver went from a city of construction (as it'd been since I arrived last July), where you could never know where you had to take a detour or when you could just take a stroll in the middle of Granville street without worrying about being hit by a car (sometimes you had to wonder if they were ever to get finished) – to a city where suddenly everything stood there shining and beautiful and all your irritation caused by construction was now forgotten as the streets were now buzzing with life – And then to see how Vancouver “exploded” the last day of the Olympics caused by the great hockey final between Canada and USA – it doesn't get better than (at least now that we know that Canada did win!)

And then, then it was all over. Just like that. And I think most of us suffered from POD (Post Olympic Depression) in March. No longer was there anyone singing 'Oh Canada' on the bus, or anyone trying to high five you as you took a stroll downtown. No longer the random talks with complete strangers, because they needed help to find out where to go or was just chatty and the flag on their back gave them a good excuse to be bold and talk to a stranger. No longer did you feel the excitement of standing on the skytrain listening in on the different languages – thinking that maybe, just maybe, today you would be lucky to meet someone to talk to in your own language, or even better someone's countrymen your countrymen just beat in skiing, nothing feels better than some well placed bragging when you're a foreign :D Yup, we were hit by POD, and we got hit hard.
On the bright side; it was nice to use a bit less time getting to work, not having to stand in line to get into the skytrain station, not having to stand in line to get in everywhere actually. And then we were saved by the Paralympics, and that took us down to earth again, step by step. All in all – it was worth it!!

Camping with the Aussies
While we're on the subject of Olympics; about a month ago I went camping with some Aussie friends. The plan was Tofino (Vancouver Island), but as we hadn't planned this all out and it was Friday – did we want to wait in line for three hours to take the ferry, when we had to get back the day after? No! So we ended up in Garibaldi provincial park (for those of you who's not local – that's in the area Squamish – Whistler and further north - big big). We rented a car and found a nice little camping spot where we put up our tent. We even managed to make a campfire. Or dinner was simple caned-food, heated up (or lukewarm) in the fire (yes in the fire, not over the fire). Unfortunately we'd forgot cutlery and had to be creative and use the can top as a spoon. But it did taste good:)
You might think, this is all good, but what on earth has this got to do with the Olympics – well not that much, except the next day we visited the Olympic park. It was closed of course, but we walked in and got to take great pictures. Then we found the ski-jumps and the stairs just looked so tempting that we started climbing. At first it was just to walk a few steps, but then, well, since we were already on our way, two of us couldn't stop till we were on the top. Phew – it's high up there, I do not understand how someone can sit on top there with skis on and on purpose let go knowing there's a jump at the end. I think it's pretty safe to say, yes we were trespassing, but hey, we did get some great pictures :)
As a bonus, when safe back in the car on or way down, we got company by a black bear, that entertained us for a few minutes before it got tired and went on to better berries else where.

Flying to Vancouver Island
I got to visit Tofino a few weekends later though. Flying, so no need to worry about ferry lines. My Norwegian friend Dan just got his pilot license so we were lucky to come with him to Vancouver Island. Unfortunately the weather forecast promised some fog the morning after so we only spent a few hours on a beautiful beach in Tofino before we flew to Victoria. But we got the last beds on the HI hostel there and had a nice and sunny day the morning after. We even got a guided tour in the parliament building.
And flying sure is a nice way to travel. It's awesome to see Vancouver and all the islands from that perspective.

Canada Day
This weekend was a long weekend as Thursday July 1st was Canada Day. Dressed up in Canadian colors we took a nice stroll downtown, watched the happy people, before bbq and parade after. The day ended well with firework at Canada Place.

After wanting to go camping the whole year, I was happy to get to go camping again same weekend. Friday. I went with friends (mostly coastal church friends) to Pit Meadows. There we rented a few canoes and paddled up the river. I haven't been canoeing for years so it was great doing that again. At the end there was a cute little camping spot where we put up our tents (some smaller than others, haha) and had a great dinner next to the campfire.
Guess this will be my last camping trip in Canada this time around as I only have 9 days left before my flight home.

Rockies here I come


In this writing moment I'm in a Greyhound bus on my way to the Rocky mountains. The bus left Vancouver 12:30 (half past midnight) this morning, and after a 17-18 hours bus ride I will arrive Canmore in Banff national park. It's just an hour away from the famous Banff, but since Banff is said to be very very touristy I've heard roomers that Canmore's supposed to be better. And I can still take day trips to both Banff and Lake Louise. The scenery has just started to become interesting with high snow covered peaks in front of us and the most beautiful green river I've ever seen. I have to say I look forward to spend a week in fresh mountain air before enjoying my two last stressful days in Vancouver before this year is over. It's hard to believe it's been a year already. But I'm still hoping to get a positive answer from Immigration Canada regarding my visa application. But only time will show.


Skrevet av anitg 18:12 Arkivert i Canada Kommentarer (2)


The Norwegian village


Alle de moro øvelsene skjer jo i Whistler, så fredag hadde jeg planlagt å ta turen opp dit. Jeg tenkte jeg skulle ha hele dagen, så jeg dro tidlig. Bussen gikk 6:30 am, og man måtte møte opp en time før avgang, så det bar ut av huset 4:45 tidlig morgen -altfor tidlig! Takk og lov man kan sove på bussen.

Etter en litt tøff start på dagen, var det fantastisk å komme ut av bussen til frisk Whistler luft litt over 8. Her møtte jeg Dan, min norske venn, for frokost. Han skulle egentlig jobbe, men tok seg tid til å henge litt med meg og nyte en kaffe i sola. Det var moro å se igjen Whistler, jeg har jo ikke vært der siden August i fjor og da var det så mye som var pakket inn av OL ting og tang. Nå var alt ferdig og vakkert.
Etter bare kort tid i Whistler village skjønte jeg hvorfor det ikke er så mange nordmenn i Vancouver (selv om jeg har da møtt en og annen), de var jo alle der, i rødt hvitt og blått.

Men jeg hadde jo ikke dratt helt dit opp, kun for å henge rundt i village, jeg ville jo gjerne se en øvelse (men tåplig nok kan man ikke kjøpe billetter til whistler øvelser i vancouver?!?), så jeg var klar for å stå i kø. Heldigvis slapp jeg hele køen da vi traff Dan's canadiske venner som hadde en ekstra billett til langrenn som jeg kunne kjøpe (vi måtte bare ta kondol og bil å hente den:)

Så bar det i vei i shuttle busser fra whistler til Olympic park og langrenns-arenaen. Det var god stemning på anrenaen, men jeg lurer på hvor mange som hadde vært igjen om man hadde tatt bort alle de norske supporterne! Våre canadiske venner lekte norske for en dag. Og for en fantastisk dag det ble. Med gull på 15 km jaktstart (7.5 + 7.5) kvinner og flott stemning med mange mange nordmenn, kunne det ikke bli bedre. I tillegg var det nydelig solskinn. Da rennet var over så vi ingen grunn til å stresse tilbake, og vi benyttet sjansen til litt snøballkrig light, sjonglering og vifte med de norske fargene:) En riktig så god dag for canadiere å leke norske på.

Da vi kom tilbake til village måtte vi selvfølgelig innom Norway house (sjømanskirken var vert). Her ble det norske vaffler for den som kan spise slikt. Ellers hadde vi ikke andre planer enn å vimse rundt, men takket være Dan's venn Erin, ble det varmt bad på oss. Jeg hadde egentlig tenkt å takke nei, men hvor ofte får man muligheten til å sitte i et varmt boblebad på taket av et hotel i Whistler under OL. Ble der så lenge at bussen jeg skulle ta kl 9 på kvelden var ute av dansen. Heldigvis hadde jeg noen andre venner jeg skulle møte senere på kvelden. Så etter boblebad på taket, middag (salat selvfølgelig -er lei lei lei salat nå), møtte jeg opp med mine andre gale venner som også hadde middag. Kort konkludert flott, men lang dag (23 timer fra jeg stod opp til jeg var hjemme igjen); med kaffe i sola, gull for norge, snøballkrig, boblebad og middag med gode venner!

Søndag 21. feb
Lørdag kom Nina på besøk:) Koselig med norgesbesøk. Vi var begge litt trøtte på kvelden så vi bare slappa av, og vi visste jo vi skulle tidlig opp dagen etterpå.

Så søndag morgen bar det i veg til olympisk buss som tok oss opp til Whistler. Det var en flott dag igjen med sol og stemning. Og Nina hadde skaffet oss sitteplass billetter til skiskyting:) Hurra!
Desverre ble det en svart dag med tanke på norske resultater. Men alle tyskerne rundt oss fikk i allefall noe å juble for, haha, masse tyske farger der ja! Men igjen ta bort de norske supporterene så hadde det blitt betraktelig færre på arenaen. Vi hadde i allefall en hyggelig dag der oppe, før 'shopping' i Vancouver etterpå.

Nå idag er vi straks klare for kvinners hockey semifinale - USA vs Sverige - Go Sweden Go!

Ps! Jeg har lastet opp bilder fra min første dag i Whistler (merket whistler), navn og kommentarer kommer senere

Skrevet av anitg 07:47 Kommentarer (2)


bare en bitte liten en

rain 9 °C

Så nå er all galskapen og morroa igang! Ting har virkelig forandret seg i byen de siste dagene, mer og mer folk og folk er virkelig i godt humør (mm de er superstressa). Men i går braket det løs med åpningssermoni. Skulle gjerne ha vært der, men synes $600 -1100 er litt vell mye penger å betale for sermonien.

Jeg har for øyeblikket besøk av Grit (tysk vennine som har vært i Canada i 9 mnd, men er nå på vei hjem). Fordi hun var litt fram og tilbake mhp avreise tidspunkt ble vi hjemme for å se sermonien på TV igår kveld, burde vel vært ute i regnet å sett fyrverkeri, men men var flott sermoni likevel (dere har vel sett den der hjemme også).
Etterpå derimot gikk vi ut, og for et liv i gatene. Det var like mye party i gatene som det var party inne på utestedene. Snakket med folk fra over alt og alle var i godt humør, strålende.

Fant en fyr med norsk flagg på ryggen (han var selvfølgelig norsk) så da måtte jeg ta bilde :)

Ellers er det vel ikke så mye å si, enn ta en titt på de små videosnuttene; bare litt gatestemning:)

Skrevet av anitg 15:19 Arkivert i Canada Tagged events Kommentarer (1)


Bedre sent enn aldri?

overcast 9 °C

Ja du hørte riktig, jul - det skal handle litt (bare bitte litt) om jul. Og før du sier noe mer, JA jeg veit det er leeeenge siden jul nå, men bedre sent enn aldri? (Det er lov å prøve seg, kan NSB så kan jeg).
Syntes liksom at min første jul i Canada fortjener litt oppmerksomhet.

Jula var ganske rolig, mange var bortreist, så jeg var glad da jula var over og venner begynte å komme tilbake til byen. Men hadde noen hyggelige førjulsdager her og Julaften var faktisk veldig bra. Julaften startet med jobb først. Var ganske så rolig start på dagen, kan ikke skryte av at folk rant ned space centeret, men det kom litt folk etterhvert, nesten litt overrasket over hvor mange som kom, men antar litt annerledes her når Juledagen er den store dagen. Fra jobb til kirke, men rakk en lyntur hjemom for å skifte. Julegudstjenesten var veldig fin, og avsluttet med at alle hadde levende stearinlys og sang julesanger -og jeg elsker jo julesanger, så:)
Fra kirken bar det i veg sammen med Penni og Jeff til venner av Jeff for deres årlige julemiddag. Var litt spent på å komme med til folk jeg aldri har møtt før på selveste julaften, men wow! Gjestfrie folk for'n si. Da vi kom som de første, var det totalt kaos på kjøkkenet så vi ble satt i sving, med serviett bretting og vasking, men sånn ca 1,5 time senere var alle kommet og maten var klar. Jeff hadde informert om at jeg ikke kunne ha gluten, så det var også tenkt på -og jeg fikk også god julemat. Typisk julemiddag her er kalkun, men folket vi var hos var vegetarianere så det var tofu-kalkun (som jeg ikke kunne spise uansestt, haha), men jeg ble sendt med mat hjem. Alt i alt var det en veldig koselig kveld, flotte mennesker:)
Resten av jula gikk rolig for seg, litt kafe og kino med venner -boxing day sale - sløve frokoster, you name it.

Nyttårsaften var veldig bra, til tross for at jeg ikke så en eneste rakket. Jeg var invitert på party i Richmond til noen Coastel venner jeg skal inrømme jeg ikke kjenner veldig godt, men dresset meg opp i kjolen som jeg aldri fikk brukt da den var ny (se tidligere blogginnlegg) og kom meg avgårde i regnet. (må ha sett noe forvirret ut da jeg ankom, siden politiet stoppet meg og spurte om jeg trengte hjelp -huff gikk rett inn i blond jente, med korte skjørt, høye støvler og litt forvirra uttrykk-klisjeen akkurat den kvelden. Nei bortsett fra det, var det veldig fint, men kjent med mange nye mennesker. Og bare for å si det; den som trodde at kristne mennesker var kijpe party-bremsere (var venner fra Coastel der), skulle ha vært til stede på den festen. Har ikke dansa så mye og slått meg så løs på lenge jeg:)

OK, så jeg antar at å gå fra 20-åra til 30-åra er en big deal. Så tenkte at det må vel feires. Vel; det var før jeg kom i min 'midtlivs'-jeg vil-ikke-bli-30-krise, sukk! Og jeg er redd jeg tok ut min "redd for å bli gammel breakdown" på facebook. Mine Coastel venner syntes det var for gæli (vel det var jo dere der hjemme som syntes det var for gæli også -og takk for det:) -men dere er jo desverre ikke her), så de tok meg ut på middag lørdag kveld før O'store 30 årsdag. Veldig hyggelig:) Fikk litt gaver også, hurra!
Da selveste dagen kom, tenkte jeg jaja, føler meg jo ikke så gammel, så er kanskje ikke så farlig likevel, og inviterte noen venner ut på bursdagsdrink på Malones (sportsbar). Så feiret der med noen venner også. Så alt i alt vil jeg si at å bli 30 ikke er så aller verst. Det er faktisk å anbefale:)

Må bare skyte inn at jeg har introdusert mine venner for norske kjøttkaker. Var invitert på pot luck hos brasilianske venn, Laura der alle skulle ha med en rett fra hjemlandet. Mye moro og mye god mat - og kjøttkaker er jo faktisk ganske så enkelt å lage. Takk for alle god tips på facebook:) -kjøttkakene forsvant også (og nei jeg spiste ikke alle selv) så noen må jo ha likt dem:)


Så jeg bor i OL byen. Vinter Ol byen, og er det snø? Neida ikke et fnugg i sikte:) Ikke så ille for Vancouver da, alt her foregår jo innendørs. litt verre for utendørs stedene i fjella omkring. Cypress har slitt litt, men for all del, så lenge man kan sende lastebil på lastebil med snø fra Whistler ordner jo alt seg:) Men nå braker alt løs. Og skal inrømme at det er ganske så morro å se hvordan Vancouver endrer seg. Da jeg kom i Juli i fjor var byen preget av hetebølge, turister og vegarbeide/konstruksjon. Så kom høsten med regn og vegarbeide, så kom kaos med veger som var sperret her og der, og det var aldri godt å vite fra den ene dagen til den andre hvordan komme seg rundt (med bil - offentlig transport har stort sett vært greit).
De siste ukene derimot har ting skjedd raskt. Artig å se hvordan nye ting plutselig dukker opp i gatene, kunst blir satt opp -Granville street (O'store gate for uteliv og vegareid de siste månedene) har plutselig forvandlet seg til OL-gate. Robson Square har gått fra å være ingenting til å bli senter for laser-show, zip-lining og galskap. Folk dukker opp både her og der i ulike OL-uniformer, flere og flere folk på buss og tog, den internasjonale Vancouver blir enda mer internasjonal -ikke lenger bare engelsk og kinesisk å høre i gatene. Utrolig moro.
Har telt ned dagene i det siste, men i går kveld gikk det virkelig opp for meg at det starter nå og at jeg er midt i allt sammen og bare må nyte moroa:) Vi stod å ventet på Robson Square i går kveld, vi ante ikke hva vi ventet på, og det tror jeg egentlig ikke så mange av de andre gjorde heller, men en venn av meg var overbevist om at noe kom til å skje halv ti. Etter lang venting på "who knows what" fant en av oss en vennlig (vel jeg var ikke den som spurte -bare antar han var vennlig) politimann som kunne fortelle at noe kom til å skje -så da må man jo bare vente. Desverre kom meldingen kl 10 at desverre ikke ble noe av det planlagte laser-showet. "Don't shoot the messanger" , haha stakkars dame som måtte komme med den meldingen. Neida, hun overlevde; OL har visstnok samme virkning på folk som jul har. Folk blir enten veldig stressa og frustrert eller super hyggelige og hjelpsomme - kan virkelig føle "the Olympic spirit" fra folk her nå, og jeg liker det.
Siste uka får jeg besøk av Nina og jeg gleder meg, nå har vi jo til og med billetter til et par ting, Hurra!

Idag er dagen for store åpning, det bli moro. Jeg har forberedt meg med å kjøpe meg den patriotiske hettegenseren fra Roots, må jo vise at jeg er norsk de neste 16 dagene. Burde sikkert vært tidlig oppe i dag morges og sett på Mr Schwarzenneger med den olympisk ild i Stanley Park, men senga var for god, og hva i alle dager har han med OL i Canada og gjøre uansett?!?! Østerisk skuespiller som av grunner jeg ikke fatter har klart å bli guvernør i California -og nå løper han med OL ilden i Canada? Haha, forstå det den som kan.

Vet jeg er dårlig på denne bloggingen, men skal prøve å blogge litt under OL, se om jeg kan gi noen korte innlegg.
Da gjennstår det bare å si Hasta la Vista, baby.


Skrevet av anitg 10:47 Arkivert i Canada Tagged events Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 24) Side [1] 2 3 4 5 »